Fem sanger til dikt av Stein Mehren

tirsdag, 24 mai 2016

stein mehren hager

 

Stein Mehren (f. 1935), skrev diktsamlingen "Det andre lyset" i 1989 (Aschehough). 
Jeg har ved flere anledninger benyttet Mehrens dikt i musikk for kor, eller som ren kilde til inspirasjon. I dette arbeidet er det fem sanger for mezzosopran og orkester det handler om.

Selvnytelsen

tirsdag, 29 desember 2015

I Februar 2010 ble Manger Musikklag norgesmester for brass band. I etterkant ble jeg spurt jeg kunne skrive et nytt verk til dem. Det skulle være i konkurranseformatet, det vil si at det tidsmessig skulle være mellom 15 og 20 minutter langt og vise korpsets tekniske og musikalske. Manger Musikklag brukte stykket som sitt selvvalgte i EM i Montruex i 2011, og vant. Første norske europamester for brassband på drøyt tjue år!

 

 

På historisk grunn i Meiningen

mandag, 15 juni 2015

 

Så skulle orkesterverket Boreas Syng bringe meg omtrent midt i Tyskland, om man ser med det blotte øye på et kart. I lang tid, frem til 1920, var byen hovedstad i hertugriket Saxe-Meiningen, og etter 2. verdenskrig en DDR-by, den vestligste. 

Alt er lov - heldigvis?

onsdag, 04 mars 2015

Det er mye som kan leses ut av ordskiftet mellom Thommessen og Paus. Lærer-elev-perspektivet er det minst interessante, diskusjonen om mangel på originalitet, eller hvem som benytter de verste klisjéene, fører heller ikke til noe. Skal man få til en debatt rundt estetiske valg, må man begynne et annet sted.

Olav Anton Thommessem i Ballade

Marcus Paus sitt tilsvar

Kan vi tro på komponisten?

torsdag, 15 januar 2015

Jeg har lagt et nytt stykke til min liste over favorittmusikk: Melankolsk som man kan være noen ganger, er andre sats "Lento tranquillo" fra George Lloyds fjerde symfoni noe av det vakreste jeg har hørt på lenge. En overjordisk vakker musikk løsrevet fra historisk tid. Den er bare musikk som smyger inn under huden og setter avtrykk. Kanskje ikke så rart den klinger som den gjør. Det er Lloyds første større verk etter at han ble krigsskadd som mannskap på HMS Trinidad, og brukte mange år på rekonvalesensen.

Travel høst

mandag, 17 november 2014

(Boreas Blæs fremføres i Stormen)

Etter endt BrassWind festival siste helg i September, der jeg var frekk nok til å få med mange av mine stykker - som en forsinket bursdagspresang for rund dag sist vinter, har jeg stort sett brukt tiden min til å følge opp prosjekt. For en komponist betyr det i praksis å være tilstede på prøver og urframføringer. Utrolig kjekt og viktig, samtidig som muligheten for å jobbe med noe nytt begrenses.

The Brass from Utopia

onsdag, 01 oktober 2014

Det er mange tanker i hodet dagene etter endt BrassWind festival. 2004 - 2014 ser unektelig positivt ut, ja, som en suksess.




(Ohio, feat. Nat McIntosh

Stevnemodellen – en utopi

onsdag, 02 oktober 2013

Stevnemodellen – en utopi

(Fra prøvene på Multimorf 4, med komponist og dirigent Knut Vaage, solist: Erlend Aagaard-Nilsen, ensemble fra Manger Musikklag, videokunst av HC Gilje og lyddesign av Thorolf Thuestad.)

BrassWind 2013 er historie. Den tiende festivalen i rekken ble totalt sett en publikumssuksess. Likevel er det noe viktig jeg bare må få lov å skrive litt rundt: festivalens grunntanke om å være en korpsfestival og manglende suksess i så måte.

Nei, jeg skal ikke på EM..

onsdag, 01 mai 2013

Det kan tolkes som en uhyrlig ytring i dagene før NMF arrangerer EM for brass band i Oslo, sammen med EBBA. Ni av de beste korpsene i Europa (og noen av de beste i hele verden) skal konkurrere om europamesterskapstittelen, og jeg, som til og med har brass band miljøet som arbeidsplass, både som komponist, dirigent og dommer, skal ikke reise.

Er Brass Band kitsch?

fredag, 01 mars 2013

Elg i solnedgang fungerer som en metafor på en type bilder fra en kunstform som dyrker spenningsløse, motstandsløse, sentimentale og glorete avbildninger. Hadde vi blitt bedt om å henge slike bilder på veggen hjemme, tror jeg mange hadde takket nei og gitt uttrykk for hvor heslig naiv slik kunst kan være.

Jeg skjønner ikke den nye musikken.. eller jeg forstår den så altfor godt.

torsdag, 14 februar 2013

I år er det hundre år siden den første bestillingen av et originalverk til en brass band konkurranse ble til. Percy Fletchers Labour and Love blir fortsatt spilt. Så har det blitt skapt det ene toppverket etter det andre  - i hundre år, også Frelsesarméen har ytt viktige bidrag, og resultatet er en repertoarskatt vi nyter og gleder oss over, diskuterer og dyrker. Også elitekorpsene gjør det, men ikke i NM. Etter å hørt flere elitekorpsfremførelser under NM for Brass Band sist lørdag, må jeg si jeg ble betenkt. Da tenker jeg ikke på fremføringsnivået, men på det som fremføres.

Det vanskelige valget

søndag, 07 oktober 2012

Så er det helt klart for alle oss korpsnerder og NM-entusiaster: jobben med å velge pliktnummer til elitedivisjonen er vanskelig! Eller er det? Jeg har noen tanker om dette.

Høstens store sak ble musikksjef Geir Ulseths forsøk på å endre NM-fredagens tradisjonelle innhold. Da verket som var bestilt til NM 2013 ikke ble ferdigstilt, tok han noen grep, grep som viste seg å møte motstand i medlemskorpsene som skal delta i denne delen av konkurransen. Siste rykte forteller at korpsene nå, etter å ha hatt møte med toppene i NMF, er forelagt et tredje alternativ, og at stormen mot musikksjefen har løyet til stiv kuling, men ikke verre enn at man da kan seile videre.

Er dommerne alltid enige?

onsdag, 22 februar 2012

 Dommerene i korpskonkurranser er både musikere og musikkelskere. I oppdraget med å dømme fremførelser av korpsmusikk, er noen forespurt om jobben fordi de representerer et nivå og en kompetanse som gjør dem egnet til å mene noe faglig om en fremførelse. I dommerboksen og på bakrommet etterpå skal de bli enige om en poengsum og etterhvert en rekkefølge. Men dommerne er også individualister, ofte sterke personligheter med sterke meninger. Reflekteres det i avgjørelsene de tar?

Dirigenten, min advokat

mandag, 09 januar 2012

 I komponistbransjen er det bare et fåtall som dirigerer sine egne verk. De aller fleste av oss er avhengig av en dirigent. Og siden dirigenten blir bindeleddet mellom komponisten, musikere og publikum, hviler det et stort ansvar på dennes skuldre. Dirigenten er komponistene advokat, verken mer eller mindre.