Cantigas

Cantigas for Brass Band 2005
Commissioned by Manger Musikklag with support from The Norwegian Composers´Fund.

[PUBLISHER: Norsk Noteservice AS]

Chorale 
Recitativo accompagnato 
Hommage à B.B. 
Cantiga was a medievel monophonic song from Spain and Portugal. King Alfonso who ruled in the 13th century, collected 400 Cantigas de Santa Maria. We know that there were strong traditions for cantigas and that several types existed. One type was Cantigas de gesta. These were narrative or epic songs.

I don´t use any medieval songs in my work . The fact that people performed cantigas to praise Virgin Mary, make me try to create an atmosphere that reflects the meaning of the word rather than recreate the music. The first movement has to do with this. In the two last movements I use rhythms and dance-like music as a way of respond to the fact that folk music must have been an important part of the tradition, especially cantigas de gesta. Although «Cantigas» form a work in three movements, you will probably experience the music in two parts, slow and fast.


Norsk tekst:

Om Cantigas, fra Groves Dictionary of Music, egen oversettelse): En Spansk og Portugisisk monofon middelaldersang. Den eneste musikken vi kjenner er "Cantigas de Santa Maria" som Alfonso den Vise samlet. Dette arbeidet ble ledet av kong Alfonso mellom 1250 og 1280. De fleste canitgas er ballader om mirakler utført av jomfru Maria (cantigas de mirages) og som hyllest (som de alle egentlig er - cantigas de loor).

Andre ikke-religiøse cantigas har overlevd uten musikk som cantigas de amigo (fremsagt eller sunget av en jente), cantigas de escarnio (nedsettende eller satiriske), cantigas de gesta (narrative eller episke) og andre.

Cantigas fikk betydning for den franske, jødiske og islamistiske kultur. Franske trubadurer flyktet fra Provence til Alfonso´s hoff hvor det virket musikere lenge etter kongens død. Flere enn 100 av de kjente cantigas referer til Italia, Frankrike og England og andre land og forteller pilgrimshistorier om turer gjennom Arles, Orleans, Bordeaux etc. og inn i Spania. Noen forteller også legender om relikvieskrin. Generelt kan man si at Cantigas vitner om en konges visdom som var i stand til å løfte religionens og kunstens tjeneste over landegrenser.

Det finnes en interessant norsk forbindelse til kong Alfonso´s slott! Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter fikk blant andre sønnen Magnus og datteren Kristina (f. 1234 i Bergen). Magnus ble kong Magnus Lagabøte, mens Kristina ble gift med kong Alfonso´s bror Don Felipe! I den spanske byen Covarrubias har de en statue av henne.

Jeg har komponert i tre satser som har fått hver sin tittel, men andre og tredje sats spilles attacca (de henger sammen) og deler også musikalsk materialet. Verket som helhet vil derfor føles som tosatsig, med en rolig første halvpart og en rask andre halvpart. Satsene er skrevet uten noen direkte referanse til den middelalderske cantigas-tradisjon annet enn at jeg har latt meg inspirere: Hver sats har sin sang eller grunntone og det er deler som kan minne om sang også i de raske delene. Jeg forsøker å skape en folkelig grunnstemning i musikken. Det er slik at alle cantigas som ble sunget skulle kommunisere med vanlige mennesker. Både teaterelementer, rytmer, instrumenter og sang ble brukt. Ved å la grupper/solister fra korpset stå underveis i fremføringen, forsøker jeg å skape en parallell til denne fremføringspraksisen.

Jeg har også bedt om spesielle slagverksinstrumenter som skal låte gammeldags og raslete. Det har blitt bygget en "trash drum" (søppeltromme) for anledningen. I instrumenteringen forsøker jeg også å få til nye klangfarger ved å bruke muter av alle slag og kombinere mutede instrument nye måter (om det fortsatt lar seg gjøre?). Som eksempel kan nevnes andre sats der kornettene spiller med harmon mute sammen med euphonium som også bruker harmon mute (spesialbygde!). Og så benytter jeg to Eb kornetter.

sats: "Chorale" Korpset er delt. En gruppe på ti utøvere (kornetter, baritone og trombone) er skilt fra korpset. To solister (kornett og euphonium) åpner verket og kommenterer det som skjer underveis, mens gruppen på 10 og resten av korpset gjentar hverandres tema samtidig som de gir dem ulik virkning og klang. Det er to slags materiale satt opp mot hverandre. Det ene er utbrodering av en tone som repeteres (statisk element) og det andre et bevegelig materiale (dynamisk element) som er melodisk og harmonisk på en gang. Musikken faller etterhvert til ro i en slags koral der de ulike harmoniske mønstrene samles i en og samme harmoni.

sats: "Recitativo accompagnato" Basstrombone overtar solistrollen. Satstittelen er hentet fra operaverdenen der en solist ikke synger en melodi (aria) men resiterer ledsaget av et stillestående akkompagnement. Noe av tematikken gir et hint om det som kommer i siste sats. Det blir ganske stille før musikken bokstavlig talt stuper inn i tredje sats.

sats: "Hommage á B.B. Denne satsen er en hyllest. "BB" er en forkortelse for brass band, men det er også initialene til den ungarske komponisten Bela Bartók (1885 -1945) som er et av mine store forbilder. Det har blitt en hurtig, energisk og ganske typisk finalesats. Den bygger videre på andre satsen. De hurtige 16-dels løpene settes opp mot et rytmisk motiv. Noe av basstrombonens melodi fra andre satsen kommer tilbake i ny innpakning. Det som finnes av solistinnslag er det slagverk og de to Eb kornettene som står for. I sluttaktene høres et tema fra førstesats og musikken avsluttes med et utrop.