Riffs and Interludes

(1997) for Brass Band

Riffs and Interludes was written in Autumn, 1997 and commissioned by the Stavanger Brass Band with support from Norsk Kulturråd for the 1998 Norwegian Brass Band Championship.

(Noteservice)

This is a perfect contest piece for Brass Bands in the top level. The composer says: «Riffs and Interludes is a book of memories from the time as a band musician. Riffs, tunes and sounds which has influenced my own music-writing.»

1. «Alla funk - from Heaton to T.O.P.»
The first movement is very rythmic and energic. You will may recognize a motif from Wilfred Heaton's Contest Music, camuflated in rythmical funky patterns.

2. «Songs from a singing Mountain» (Lento ma poco rubato)
The songs are short and simple, sometimes only a few notes. The «mountain» is massive and consists of strong chords.

3. «Mechanical Dance Sequence» (Vivace)
Episodes from the opening bars are repeated troughout in different variations and transpositions. A short but lively coda makes a brilliant conclusion.


Verket ble skrevet høsten 1997 på bestilling fra Stavanger Brass Band med støtte fra 
Norsk Kulturråd og spesielt med tanke på NM 1998.

Verket er en “musikalsk minnebok”. Musikk fra min tid som amatørmusiker, både i janitsjar og brass band møter her et tonespråk jeg har arbeidet med i noen år nå.

1. sats: “Alla Funk - from Heaton to T.O.P.” (Moderato ben ritmico), er riff-preget og rytmisk. Noen vil kanskje gjenkjenne en bit av åpningsmotivet i Wilfred Heatons “Contest Music”, riktignok noe kamuflert som jeg utnytter - jeg var ute etter var energien og drivet, kort sagt “funken” i materialet.

2. sats: “Songs from a Singing Mountain” (Lento ma poco rubato): 
“Sangene” er korte og relativt enkle, men har ulik karakter. 
“Fjellet” er massivt og består av store, sterke akkorder. Ingen av sangene utvikles tematisk i klassisk forstand, men for stå alene som vage minner eller musikalske koder, alt etter hvordan man hører det.

3. sats: “Mechanical Dance Sequence” (Vivace), er en slags rondo. Ulike episoder dukker opp mellom transponerte gjentakelser av åpningtaktene. Satsen er tenkt danseaktig og livlig samtidig som den skal fungere som en sluttsats. Derfor ender det hele i en kort, feiende coda.