Wind Doodles

The Quest for Sonority

Wind Doodles

Jeg har en tid forsøkt å arbeide med drodling som innfallsvinkel til komponeringen. Det å komme i gang og samtidig finne en ny vei, er et kunstnerisk problem. Alle søker ulike løsninger på dette. Når man først er i gang, vil ofte teknikk og håndverk overta fordi idéene bearbeides og videreutvikles. Men hva om man fortsetter å drodle? Er det ikke da alt kan skje?

Ordet drodle er ikke forbundet med kunstnerisk arbeidet. I alle fall ikke direkte. De fleste har en eller annen gang skriblet på et papir i et møte eller på en forelesning, og da om en ubevisst handling - helt uten tanke for hva man skapte. Det er drodling slik ordet har oppstått.

Både forfattere, billedkunstnere og komponister trenger tankeflukt. Den frie flyten av idéer som ikke er noe - ikke representerer noe annet enn skriblerier på papiret skapt der og da.

Slik sett har drodling ingenting med kunst å gjøre.

I komponert musikk vil drodling være noe annet. Fordi det krever mye aktiv tenkning å skape musikk - og kunnskap, vil selve drodlingen handle om et fritt forhold til formen og de ulike byggestenene som oppstår. F.eks. ingen konstruksjoner på forhånd, og mye direkte arbeide på computer. 

Stykke er en slags fri assosiasjon, men hele tiden oppstått slik at den neste gesten er en reaksjon på den foregående. En slags kjede av hendelser. Noen ganger i tydelig utvikling, noen ganger dvelende i seg selv.

Undertittelen, "The quest for sonority" har med harmoniske valg å gjøre. Jeg går inn og ut av akkorder med og uten kvarttoner. Det handler om å finne nye sonoriteter; nye klanger og vibrerende harmonikk.

Kunst er ikke drodling, men drodling kan være kunst. Hvor går grensen?

Verket er bestilt av Bergen Unge Blåsekvintett høsten 2016 og er støttet av Frifond, Tit Mohrs Legat og Fond for Lyd og Bilde.

English----------------

For some time I have tried approach my way of work with something I could describe as doodeling. To start a new piece and at the same time find a new path, is an artistic task. Every artist seek a personal solution to this. When we finally has begun to work, techniques and crafting take over. Ideas has to be reworked and developed. But what if you keep doodeling?

The unconscious way of work - to doodle - are not directly related to the act of creating a piece of art. Because you do something and a blank paper without planning, without thinking.
However, many authors and painter describe the good part of the creative process - the flow - in a way that is very similar to doodeling.

When you compose doodeling will become something different. You need to know so much about music before you start, you need to know how to write it etc. Still, it is possible. For a composer it will be a process were the form of the piece evolves itself instead of beeing preplanned.

The subtitle in the piece "The quest for sonority" has to do with the harmonic language. I go directly from chords with quarter tones to chords without. I am searching for new sonorities, new timbre and vibrancy.

My conclusion is: Art is not doodeling but to doodle can make art. Where are the limitations?