Wind Doodles

The Quest for Sonority

Wind Doodles

Jeg har en tid forsøkt å arbeide med drodling som innfallsvinkel til komponeringen. Det å komme i gang og samtidig finne en ny vei, er et kunstnerisk problem. Alle søker ulike løsninger på dette. Når man først er i gang, vil ofte teknikk og håndverk overta fordi idéene bearbeides og videreutvikles. Men hva om man fortsetter å drodle? Er det ikke da alt kan skje?

Ordet drodle er ikke forbundet med kunstnerisk arbeidet. I alle fall ikke direkte. De fleste har en eller annen gang skriblet på et papir i et møte eller på en forelesning, og da om en ubevisst handling - helt uten tanke for hva man skapte. Det er drodling slik ordet har oppstått.

Både forfattere, billedkunstnere og komponister trenger tankeflukt. Den frie flyten av idéer som ikke er noe - ikke representerer noe annet enn skriblerier på papiret skapt der og da.

Slik sett har drodling ingenting med kunst å gjøre.

I komponert musikk vil drodling være noe annet. Fordi det krever mye aktiv tenkning å skape musikk - og kunnskap, vil selve drodlingen handle om et fritt forhold til formen og de ulike byggestenene som oppstår. F.eks. ingen konstruksjoner på forhånd, og mye direkte arbeide på computer. 

Stykke er en slags fri assosiasjon, men hele tiden oppstått slik at den neste gesten er en reaksjon på den foregående. En slags kjede av hendelser. Noen ganger i tydelig utvikling, noen ganger dvelende i seg selv.

Undertittelen, "The quest for sonority" har med harmoniske valg å gjøre. Jeg går inn og ut av akkorder med og uten kvarttoner. Det handler om å finne nye sonoriteter; nye klanger og vibrerende harmonikk.

Kunst er ikke drodling, men drodling kan være kunst. Hvor går grensen?

Verket er bestilt av Bergen Unge Blåsekvintett høsten 2016 og er støttet av Frifond, Tit Mohrs Legat og Fond for Lyd og Bilde.