Labyrint

Labyrinth

Verket ble bestilt av Borge Musikkorps i anledning 450års jubileet for Fredrikstad by.

En av føringene i prosjektbeskrivelsen var:
"Målet er å få skrevet et stykke som kan ha linker til Fredrikstad og musikken fra byen,
men i et moderne tonespråk fra 2017."
For å finne musikk fra året 1567, da byen ble grunnlagt, må man gå via det danske hoffet. Sporene derfra fører ut i datidens Europa. Jeg kan fortelle litt om hvordan jeg har forsøkt å spore opp tidsriktig musikk.

Både ingeniører og kunstnere ble i stor grad hentet fra andre land, spesielt datidens Nederland. Ingeniørene var eksperter på festningsbygging. Da det skulle bygges gode festninger i Norge, ofte mot sjøen, kom festningsbyggere fra Nederland til Norge også, og til Fredrikstad. Johan Caspar de Cicignon, en nederlender som var blitt dans offiser, havnet i Bergen og til slutt i Fredrikstad, som general, der han bygget Kongsten fort.

De Nederlandske komponistene var svært populære på denne tiden. Det ble som en skole å regne, den flamske skole.

I Norge måtte vi forholde oss til de som styrte som på 1500-tallet. Det var lensherrer oppnevnt av danskekongen. Jeg forutsetter da at også danskene dro veksel på europeisk kunstmusikk, og da musikk fra Antwerpen (i dagens Belgia) og andre sentrale byer for komponering, musikkutøvelse, dans - og notetrykking.

I 1569 ble den første danske og reformasjonstidens viktigste salmebok utgitt, etter et omfattende arbeide av prest og salmedikter Hans Thomissøn (1532 - 1573). Der finner vi flere flamske melodier, bl.a. av Mattheus Le Maistre (1505 - 1577). Le Maistre arbeidet bl.a. som kapellmester i Dresden (den andre kapellmester i Statskapelle Dresden's historie) og er ikke så godt kjent som mange andre renessansekomponister. Det ble trykket mye musikk i Nederland (som altså innbefatter Belgia) og jeg har en sterk formening om at melodisamlingen fra 1540 etterhvert - og i reformasjonens tjeneste - fant veien til den danske kirke. Enkle, gode melodier som egnet seg for salmesang. Thomissøn og hans far med flere diktet tekster til slike melodier.

Det er fortsatt mange av melodiene som synges den dag i dag, som danske salmer. Jeg lykkes i å spore opp noter på en av Le Maistre's melodier slik at originalrytmen kunne ivaretas. Teksten til denne sangen ble skrevet av Thomissøn's far, Thomas Knudsen. Jeg antar derfor at til og med Frederik II kan ha hørt melodien, og at norske geistlige hadde tilgang på de samme melodiene.

Etterhvert som Fredrikstad fikk utvikle seg og 100 år etter grunnleggingen ble en festningsby, ble musikk ble mer og mer brukt, ikke minst gjennom militærmusikken.

Christian IV befalte bruk av bl.a. trommer i alle militæravdelinger i Norge. Etterhvert kom signaltromper til, vil jeg tro, siden dere i Fredrikstad kjenner godt til

Kong Frederik IV's Tambourafdeling af 1704.

Smålenenes regiment ble etablert allerede i 1644, etterhvert Smålenenes nasjonale regiment. Så man kan anta at militære signal og marsjer har vært hørt i Gamlebyen siden midt på 1600-tallet. Ved å søke litt på Den Kongelige Livgardes Tambourkorps i København, fant jeg melodimateriale som er autentisk, og som gjennom Fredrikstad's egen tamburavdeling holdes levende. Dere vil helt klart høre Den gamle danske marsj som ble komponert på den tiden da Kongsten fort ble bygget.

Folketoner er også melodier som har vandret fra Tyskland og Nederland og nordover til oss. Opphavet til melodien som går til teksten Jesus, styr du mine tanker, fant jeg i heftet Hjerte, smerte, tro og trøst utgitt i 2016 av Østfold musikkråd. Folketonen, er fra Borge, ble i sin tid nedtegnet av Arne Bjørndal. Den er mulig å høre selv om den er koblet opp mot annen musikk som går parallelt.

Om verket

Labyrint er et nettverk av sitat mikset med mitt eget materiale. Mine versjoner av de siterte melodiene er ikke autentisk, bare nesten, og ofte vevet inn i forløpet og til tider vanskelig å høre.

Det som er veldig tydelig er min versjon av Mattheus Le Maistre's danseaktige melodi, som altså fikk være med i danskenes første salmebok.

Jeg bruker denne melodien videre som et slags hovedmotiv, der jeg bl.a. utnytter de tre første tonene i melodien til å utvikle annet materiale.

Jeg tok også med en vakker tone som Mogens Pedersøn (1585 - 1623) skrev ut for kor.

Pedersøn var Danmarks viktigste komponist tidlig på 1600-tallet. Jeg har forholdt meg til hans harmonisering og brukt den i sin helhet, men delvis skjult den eller dekket den til med annen musikk. Melodien er trolig av Johann Walter 1496-1570), en komponist fra Thüringen i Tyskland.

En del av de repeterte rytmene i verket har jeg utledet av morsekoder.

Det skal være et opphav i musikken, en dåm, noe gammeldags, noe man kan høre og gjenkjenne, også musikk fra reformasjonens første tiår da Fredrikstad by gjennom en kongelig godkjennelse ble grunnlagt ved utløpet av Glomma.

Melodier og rytmer

Jeg vil meg Herren Love (Mogens Pedersøn, harmonisering), Dansk salme, melodi fra en nederlandsk salmebok fra ca 1540. Også brukt til tekst av Hans Thomissøn.

Min Gud, jeg gammel er og grå (tekst av Thomas Knudsen), Dansk salme, melodi - en flamsk renessansedans - av Mattheus Le Maistre.

Nu bede vi den Helligånd, salme av Johann Walter, harmonisert av Mogens Pedersøn.

Den gamle danske marsj, Kong Frederik IV's Tambourafdeling af 1704.

Jesus, styr du mine tanker, folketone fra Borge i Østfold (etter Arne Bjørndal)

The Downfall of Paris (ca. 1860), en tradisjonell trommesolo som kan spores til irsk og skotsk tradisjonsmusikk. Men som eksperter mener: dette har nok sitt spilletekniske opphav i Basel i Sveits, altså sentralt i Europa på den tiden da de militære for alvor begynte å bruke trommesignal. Og som man kan google: Rhinen gir forbindelse mellom både belgiske og nederlandske byer. Jeg tok den med av flere grunner. Det åpenbare var at jeg trengte en aktiv trommestemme i verkets andre del. Så var det slik når Danmark-Norge og Sverige kriget at det ble brukt leiesoldater, også fra Skottland. En spekulasjon, selvsagt, men trommesignal av skotske leiesoldater, kan ha vært hørt i Fredrikstadtraktene. Og vi vet med sikkerhet at den skotske spillemåten er inspirert av baseltromming. Skotske imigranter førte teknikken til et USA i emning. Og slik kan jeg kanskje få lov å påstå at The Downfall of Paris har sin plass i Labyrint også.

Et senere - og viktig - historisk faktum er at Paris i 1814 ble angrepet av en koalisjon mellom Østerrike, Russland, Preussen, England, Portugal, Sverige og Spania. De møtte ikke Napoleon på slagmarken, men valgte å ta Paris, noe som fikk direkte konsekvens for Norgeshistorien og Fredrikstad, fordi Danmark-Norge havnet på tapende lands side pga konflikt med England fra 1807-14.

Grunnleggelsesdatoen 1,2,9,1,5,6,7 er brukt som akkord/melodikk,

bl.a. innledende fløytesolo.

(Jeg oversetter tall til toner. Definerer C=0, C# = 1 osv til H=11)

Morsekoder blir rytmer, som under. Enkelte av signalene er påfallende likt dette:

Borge MK    –...|–––|.–.|––.|.|––|–.–

Frederik II             ..-.|.-.|.|-..|.|.-.|..|-.-|..---

Manger/Birkeland, høsten 2017

Torstein Aagaard-Nilsen