onsdag, 22 februar 2012.

Er dommerne alltid enige?

 Dommerene i korpskonkurranser er både musikere og musikkelskere. I oppdraget med å dømme fremførelser av korpsmusikk, er noen forespurt om jobben fordi de representerer et nivå og en kompetanse som gjør dem egnet til å mene noe faglig om en fremførelse. I dommerboksen og på bakrommet etterpå skal de bli enige om en poengsum og etterhvert en rekkefølge. Men dommerne er også individualister, ofte sterke personligheter med sterke meninger. Reflekteres det i avgjørelsene de tar?

Man kan kanskje påstå at finlesing av dommerkommentarene gir et visst hint i retning av at de ikke har vært enige om alt, men ofte retter dommerne på noe de har skrevet for å få det til å passe med fellessynet på fremførelsen, eller de velger å skrive sin endelige kommentar etter at resultatene er ferdige. Dermed sikrer man at også uttalelsene stemmer forbløffende.

Dommerne opptrer enten parvis eller som troika, iallefall i Norge. Tar man NM elite er det to juryer på henholdsvis pliktnummer og selvvalgt, til sammen seks kvalifiserte som gir sine poeng.

Uansett hvor uenige man har vært på dommermøtet, skal samme poengsum stå på alle tre dommerarkene til de tre som utgjøre juryen den ene dagen og man skal stå for det i møtet med eventuelle kritiske røster når resultatene er offentliggjort. Dommerne har kontrakt på at de må bli enige, og ofte sitter en i arrangørstaben, dommernes sektretær og ser på klokka og ber oss bli ferdige.

I og med at jeg har dømt litt selv og kjent dette på kroppen noen ganger, har jeg også tenkt litt på hva det innebærer å alltid fremstå som enig med de to andre. Blant annet det faktum at min musikalske individualitet, integritet om man vil, min reaksjon på en fremførelse der og da kan bli overprøvd av en av de andre, evt at jeg påvirker noen til å endre sitt syn i retning av mitt. Hvorfor kan vi ikke la våre individuelle syn skinne igjennom? Hvorfor tillater ikke systemet å vise at dommerne kan være uenige om noe? Musikalske opplevelser er individuelle. Tror vi virkelig at alle tre i NM opplevde det som skjedde helt likt?

Måten vi gjør det på her hjemme er slett ikke er eneste måten å dømme korpskonkurranser på. Jeg er heller ikke en gang sikker på at NM har det beste systemet. Vi har åpnet boksen, men tviholder på den gamle måten å ta avgjørelser på. Nå kunne det vært spennende å se om vi også kan gå foran på andre felt, vise evne til forandring. Tenk så spennende om vi sort på hvitt kunne få se at dommerne ikke var enige, at de er sterke personligheter med meningers mot!

For vi er ikke alltid enige. Noen ganger så, men ofte viser notatene mine fra egne vurderinger under konkurransen at jeg ikke helt har truffet de to andre sitt syn. Så da tok jeg feil? Eller tok han andre feil? Eller opplevde vi bare det som skjedde svært ulikt? Det er jo fantastisk at musikk har den egenskapen, at ulik korpskultur fremmer ulike synspunkt hos oss betalte synsere. Slik det er i dag er det ikke mulig å få ta del i de tre sine syn på musikk og musikkutøvelse. Vi er kjedelig enige!

Vi vil aldri klare å utvikle noe annet enn et subjektivt system for dømming, selv om vi strammer opp selve måten å dømme på, f.eks. ved at dommerne skal gi pong for ulike fremføringsparametre. Da er min mening at den enkeltes subjektivitet kunne komme tydeligere frem. Kanskje enda flere som er med å avgjør? I kunstløp har de mange dommere, leser at de er 12 nå, litt for å forhindre at korrupte dommerere får frem sin vinner, der ingen av dem vet hvem av de 9 som datamaskinen har bestemt skal medregnes, er. De har to kategorier, teknisk gjennomføring og innhold. Neida, tror ikke dette vil bli brukt hos oss, og det skal det kanskje heller ikke, men når det er sagt: Vi kaller det vi holder på med for konkurranse, mye står på spill, alle jobber masse med innhold og teknikk, så hvorfor ikke bare lære av idretten som er mye bedre enn oss på slikt? Må vi beholde et system vi dypest sett ikke tror på?

Torstein Aagaard-Nilsen

Manger, Februar 2012